Klimatur 16. juni - Tema: Klimautslipp og kystlynghei

Kystlynghei-bukett.

Menneskeskapt utslipp fra transportsektoren gir økt innhold av CO2 og NOX i atmosfæren og bedre vekstvilkår for planter. Skogbruksnæringen burde juble for raskere tilvekst, men utslippene favoriserer bare noen få arter og er en stor trussel mot artsmangfold i våre naturmiljø.

I høgfjellet kryper tregrensa en høydemeter høyere opp i løpet av et år og fjellets smaragder, rødsildre og reinrose forsvinner som en følge av økte utslipp av næringsstoffer til luft. Det samme skjer i vår kystlynghei på Utsira. Plantene som vokser i kystlyngheia er nøysomme og liker ikke for mye næringsstoffer. Kystlynghei har oppstått som en følge av 1000 år med kraftig beiting av Sau, Storfe og Hest. Det er ikke bare planter men også mange truede sopparter og insekter er avhengige av samspillet som skjer i kystlyngheia.

Kystlynghei er på retur i hele Europa.

Norsk Institutt for Naturanalyser (NINA) via Artsdatabanken.no har utarbeidet en egen Rødliste for Naturtyper (2011). Her er kystlynghei pekt ut som en av 15 truede naturtyper i Norge. Utsira Kommune har således et Nasjonalt ansvar å ivareta kystlynghei i kommunen.

Utsira Kommunestyre innstillet på å legge inn rødlistede naturtyper inn i temakart i forbindelse med en ideedugnad til arealdelen av kommuneplan. Sendes ut på høring i løpet av sommeren 2011 (kommunen har tidligere registrert tidligere slåtteenger inn i temakart fra 2004).

Klimaturen den 16. juni - de fire oppmøtte som trosset et kraftig regnvær, tok en vandring i kystlyngheia langs Nordsjøløypa fra Nordvik til Merkeskogen. Vi registrerte alle planter langs turen.

Vi fant 20 typiske kystlynghei arter: Røsslyng, Krekkling, Blokkebær, Skrubbær, Småbjønnskjegg, Heiblåfjær, Kystmaure, Kystmyrkleg, Kornstarr, Smyle, Duskmyrull, Torvmyrull, Tepperot, Blåbær, Blokkebær, Bjønnkam, Tiriltunge, Krypvier, Tettegras og Flekkmarihand. Slideshow 'Kystlynghei på Utsira'

Vi fant også 4 innvandrede arter (ikke typiske for kystlynghei): Rødkløver, Hvitkløver, Englodnegras og sitkagran.

Vi har lagt inn artene i artsobservasjoner.no/vekster/ som er en nasjonal base hvor du kan legge inn egne planteobservasjoner. På artsobservasjoner.no finnes det baser for fugl, fisk, småkryp, amfibier, pattedyr og store rovdyr.

Her finner du en komplett planteliste for Utsira Kommune.

På søndag er det villblomstens dag. Ta deg en tur ut i vestremarka å hjelp oss med å finne dverglin.

Klimatur 2 - Tema: Forsøpling og forbruk

Tur til Småvågane torsdag 7. april. Utgangspunktet for denne turen var å støtte opp omkring Solveig Egeland sitt søppeltokt på Utsira. Der hun sammen med Utsira Skole skal bygge hytta 'Håpet' av marint søppel og havrekster som driver i land på Utsira. Håpet skal bygges i Småvågane.

Derfor fikk Klimatur nr 2 Tema: Marin søppel

De 22 deltakerene som var med på klimaturen, ryddet strekningen fra Nordvikvågen til Indrevik. Selv i kraftig vind fikk vi en lun opplevelse i Småvågane hvor vi grillet bananer på bål av havrekster. Her er slideshow fra andre klimatur i Småvågane:



Bakgrunnstoff til Marint Søppel:
- Rapport om plasten i havet fra Klima og forurensnings dir.
- Her er videoer fra NyperosaWeb og Solveig Egeland sitt søppeltokt på Utsira.
- Kuriosa: Marint søppel langs strendene våre har lenge vært et stort problem. Her kan du se tabell fra Viggo Ree sin søppeltaksering på Utsira i 1974. Særtrykk i Fauna 28: 1975.
- TED Talks En tankevekker om Plasthavet
- Kommende klimaturer (neste den 16. juni) blir lagt ut som arrangement på facebooksiden Utsira-Puls

Klimaturene våre finner du i vår Utsirapuls kalender. Vi har som mål å gå 7 klimaturer i løpet av 2011. Neste blir den 16. juni. Tiltaket er første skritt i vår Energi og klimaplan. Hvor Utsira Kommune har som mål å bli en CO2 nøytral kommune innen 2020.

Takk til de som var med å ryddet i Småvågane - Veien fram mot 2020 må vi fokusere på mindre forsøpling og få til innsamling av plastavfall som har lang nedbrytningstid i havet.

Utsira Energi til Samsø i Danmark

Representanter fra Utsira Energi deltok på studietur til Samsø. Øy samfunnet Samsø midt i Kattegat har kommet langt i Energi og klimasatsning. Samsø er 100% CO2 nøytral og er en stor nettoeksportør av fornybar energi.

Samsø har 10 havvindmøller og 11 større vindmøller på land. En av havvindmøllene eies av 280 privatpersoner på Samsø. Med en kraftpris på kr 2,50 pr kw/h så er Danskene påtvunget til å finne alternative løsninger innen forbruk og produksjon av kraft. Det er fire fjernvarmeanlegg på øya, som forsyner mellom 40-250 husstander pr anlegg og Inntil 7 km spredning på ledningsnett. Tre av disse forbrenningsanleggene ble forsynt med halm og ett anlegg med flis. Samsø har også planer for bygging av et nytt biogassanlegg.

Vi ble guidet rundt av representant fra Energi Akademiet på Samsø. Miljø- og plansjef fikk være med på lasset og fikk nyttige inputs til energi og klimaplan.

Utsira Energi ved Energi Akademiet på Samsø:

Jostein Nilsen UK, Tore Tagholdt Lyse Kraft, Inger Haavik Haugaland Vekst, May Britt Vihovde Haugaland Vekst, Arna Leidland UK, Jarle Nilsen UK, Atle Grimsby UK.

Slideshow fra turen her:

Utforske Samsø med google street view? Eller andre Google-map service fra Samsø